Hvordan endres et NASCAR-spor fysisk under et løp?

Mannskapssjefer som Bob Osborne, som kjører # 99 Office Depot Ford (vist i Phoenix i 2008), har mye å tenke på om de vil vinne løp. Jason Smith / -Getty Images for NASCAR

-Det er vanskelig å være besetningssjef på NASCAR-kretsen. - Løpebilkjøring i det 21. århundre er like mye vitenskap som det er en sport. Dagene med skinnspor og sjåfører en generasjon fjernet fra å drive med bootleg brennevin under dekke om natten på landeveier, er borte for alltid. I dag er alt om sporten avansert, fra 100 000-seters løpebaner til trådløse kommunikasjonssystemer mellom sjåførene og deres mannskaper. Selv noen av de termiske beskyttelsesmaterialene som ble brukt for å forhindre akkumulering av varme i bilens cockpit ble opprinnelig utviklet for NASA [kilde: NASA].

Termisk beskyttelse er bare en av de mange justeringene og endringene som NASCAR-biler gjennomgår for å få den unnvikende fordelen over de andre sjåførene. Den minste modifisering - fjæringsendringer, bilens vekt, mindre justeringer på frontskjermene - kan radikalt endre måten bilen takler i ekstremt høye hastigheter.

-Enhver NASCAR-fan kan fortelle deg at hvert spor har sine egne unike egenskaper. Noen spor, som Indianapolis Motor Speedway, tygger gjennom dekk. Atlanta Motor Speedway er det raskeste sporet på kretsen, noe som betyr at sjåførene må justere hestekrefter for å få en fordel. Alle disse hensynene - og mer til - må sorteres gjennom av hver bils besetningssjef før hvert eneste løp.

Vi har ikke engang nevnt de fysiske endringene banen gjennomgår under løpet. Hvis du vil vite mer, kan du lese neste side.

Kyle Busch, nummer 18-sjåfør, viser en metod for å transformere den viskoelastiske asfalttilstanden ved Texas Motor Speedway. Ronald Martinez / -Getty Images for NASCAR

Hver gang du legger 43 biler på et spor, som alle legger ut rundt 750 hestekrefter per stykk og kjører rundt 150 (241,4 km / t) km / t i 500 rette miles (807,6 km), vil mye energi bli overført til banen. Som et resultat kan sporet ikke la være å endre seg litt.

Mens alle NASCAR-spor skifter under et løp, sees de mest uttalte endringene på asfaltbaner. Dette er viktig fordi 28 av de 31 offisielle banene som er brukt i NASCAR-løp, er asfaltert; de tre andre er konkrete. Teknisk er asfaltbanene også konkrete; betegnelsen betong betegner en blanding av løs grus (også kalt aggregat) holdt sammen med et bindemiddel, typisk sement. Sement er et populært bindemiddel fordi det forblir uendret under løp [kilde: Cheney Lime].

-Dette er ikke tilfelle med asfalt, som er i et viskoelastisk (mer væske enn fast stoff) stat. Asfalt er laget av de tunge oljene som er igjen etter at de lettere oljene i råolje har fordampet. Resultatet av denne fordampningen er et sløvt materiale som er fast ved romtemperatur, men som kondenserer med lite varme. Asfalt har ikke et smeltepunkt, men ved temperaturer over 100 grader Fahrenheit vil den begynne å oppføre seg mer som en væske enn et fast stoff. Disse temperaturene oppnås lett under et løp takket være friksjonskreftene.

Når et NASCAR-dekk beveger seg over sporets overflate, gjør det det gjennom påført kraft i form av dreiemoment fra bilens motor. Denne påførte kraften skyver bilen frem mens rullende friksjon skyver i motsatt retning. Som et resultat av denne friksjonen bygger varme seg opp, reduserer asfaltens viskositet og gjør den mer flytende enn fast. Dette gjør at banen føles fet og glatt og kan gjøre det vanskelig å håndtere, spesielt i hjørnene (en av grunnene til at hjørnene på Martinsville Speedway er konkrete mens resten av banen er asfalt). Nylig asfalterte spor er et bra sted å finne glatt som følge av friksjonsoppvarmet asfalt. Etter hvert blir glatthet og sporslitasje mindre uttalt ettersom de lettere hydrokarboner som finnes i asfalt fjernes over tid [kilde: Leslie-Pelecky].

Når asfaltbindemidlet er slitt, gjenstår aggregatet fremdeles. Dette utsatte aggregatet står for den andre fysiske endringen som NASCAR-spor - både betong og asfalt - gjennomgår under et løp. På grunn av varmen fra friksjonen mellom dekket og banens overflate, blir racingdekk formbare. Som et resultat kan aggregatet raskt ha dekk ned og rive av små biter av gummien som fester seg til banen. Aggregatets type og alder har innvirkning på hvor mye gummi et spor krever. Sporet ved Darlington Raceway i South Carolina brukte skjell som et aggregat, og det har tradisjonelt vært kjent for å tygge dekk. Med 43 biler som kjører på et gitt spor, kan det gi mye hevdet gummi. Det betyr at sjåfører går gjennom flere dekk, men siden gummi gir utmerket trekkraft, betyr det til slutt en fordel for sjåførene.

Gummien holder seg imidlertid ikke for alltid. Etter kraftig regn, blir det skylt bort, slik at sporet blir grønt, og enda et skifte som NASCAR går gjennom. Ikke vær redd; etter noen runder vil banen bli gummiert opp igjen, og åpne porten for hurtigløp.

For mer informasjon om racing og andre relaterte emner, besøk neste side.

Relaterte artikler

• Slik fungerer NASCAR
• Hvordan NASCAR racerbiler fungerer-
• Topp 10 Daytona 500s noensinne
• NASCAR racerbilspor
• NASCAR Quiz

Flere gode lenker

• NASCAR.com
• NASCAR på ESPN
• NASCAR Opprinnelse og historie

kilder

• Borden, Bill. "Goodyear touts" mye kommunikasjon "mellom ingeniører, NASCAR, team." ESPN. 10. oktober 2008. http://sports.espn.go.com/rpm/nascar/icons/news/story?id=3634726
• Borden, Bill. "Dekkadministrasjon holder løpsresultater i balansen." ESPN. 21. juni 2007. http://sports.espn.go.com/rpm/news/story?series=2&page=nascar101/tiremanagement
• Borden, Bill. "Prøver å kontrollere racingens venn, fiende." ESPN. 28. juni 2007. http://sports.espn.go.com/rpm/news/story?series=2&id=2918572
• Davis, John. "Asfalt for racerbaner." Asfaltinstitutt. Sommeren 2004. http://www.asphaltinstitute.org/Upload/Race_Tracks.pdf
• Johnson, Andy. "Dekk og asfalt smelting." Argonne National Laboratories. 15. februar 2004. http://www.newton.dep.anl.gov/askasci/eng99/eng99259.htm
• Leslie-Pelecky, Diandra. "Hvorfor endres asfaltbaner under et løp?" Lagerbilvitenskap. http://www.stockcarscience.com/scienceTopics/scsTrack_Asphalt.php
• Pris, Jeffrey. "Mellomsporanalyse." KFFL. 7. februar 2008. http://www.kffl.com/article/85599/539
• "F1 dekkprat: når det blir grovt." Bridgestone. 1. juli 2008. http://www.paddocktalk.com/news/html/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=88165
• "Fra måneskinn til større idrett." NASCAR. 25. februar 2004. http://www.nascar.com/2004/promos/2004/imax/02/25/sport_history/
• "Kalkfakta." Cheney kalk- og sementfirma. Åpnet 10. november 2008. http://www.cheneylime.com/limefact.htm
• "Martinsville Speedway." Fox Sports. Åpnet 10. november 2008. http://msn.foxsports.com/nascar/track?trackId=14
• "Å møte NASCAR-teamet." Dummies.com. Februar 2005. http://www.dummies.com/WileyCDA/DummiesArticle/Meeting-the-NASCAR-Team.id-613.html
• "Andre lister: assortert diverse." NR Spor. Åpnet 10. november 2008. http://www.nrtracks.com/other_lists.html
• "NASA / NASCAR-tilkoblingen." NASA. 9. mai 2002. http://www.nascar.com/2004/promos/2004/imax/02/25/sport_history/
• "Viskositet". University of Hawaii. Åpnet 10. november 2008. http://www.spacegrant.hawaii.edu/class_acts/ViscosityTe.html

-