Peter Tucker
0 
1643
291
Akkurat i tide for den kalde etterarbeidet, lover en mengde overskrifter at litt sprit ikke vil drepe deg; faktisk kan det "rense" hjernen din og redusere risikoen for demens.
Så, hva er vitenskapen bak denne øyenbrynsreisende påstanden? Vel, det er ikke nødvendigvis så ute som det høres ut, men ikke gå på et brennevinsform akkurat nå. Forskningen ble gjort på mus, som metaboliserer alkohol på en annen måte enn mennesker, og den bør ikke tas som reseptbelagte, skrev forfatterne fredag (2. februar) i tidsskriftet Scientific Reports..
"Naturligvis bør denne studien som ble utført på mus, ikke sees på som en anbefaling for retningslinjer for alkoholkonsum hos mennesker," skrev seniorstudieforfatter Maiken Nedergaard og hennes kolleger i avisen. Nedergaard er nevrovitenskapsmann ved Københavns Universitet Center of Basic and Translational Neuroscience. [7 måter alkohol påvirker helsen din]
Hjernespyling
Nedergaard og hennes kolleger oppdaget i 2012 at cerebral spinal fluid (CSF) som omgir hjernen og ryggmargen, ikke bare er en pute mot støt. Det skyller også bort avfallsstoffer, inkludert proteinet amyloid β, som ofte finnes i unormale klumper i hjernen til mennesker med Alzheimers. Forskerne kalte dette cerebrale søppelhåndteringen det "glyfatiske systemet."
I mellomtiden har forskning på alkohol og hjernen vist tydelig at kronisk, kraftig drikking er en veldig farlig aktivitet. I følge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er langvarig bruk av tung alkohol blitt knyttet til forhold som spenner fra kreft til hjertesykdom til demens..
Men som enhver kjenner av helsenyheter kan bevitne, er det også flere studier som finner ut at små mengder alkohol - si, et 5 unse glass vin om dagen - kan være knyttet til en lavere risiko for mange av de samme forholdene, inkludert demens , hjerte- og karsykdommer og mange kreftformer. (Selv om lave mengder alkoholforbruk er knyttet til noen kreftformer, spesielt brystkreft, fant en studie fra 2009 publisert i Journal of National Cancer Institute.)
Alkohol og hjernen
For å undersøke det tilsynelatende paradokset, studerte Nedergaard og hennes kolleger effekten av alkohol på de glymatiske systemene til mus. De doserte dyrene med enten lave, middels eller høye nivåer av alkohol. Den lave dosen tilsvarte 2,6 drikker alkohol for en 154 pund. (70 kilo) person, med en drink definert som 5 gram vin med 12 prosent alkohol, eller 12 gram 5 prosent alkohol øl. Den medium dosen tilsvarte 7,9 drinker for en 154 lb. person, og den høye dosen var 21 drinker. Imidlertid er disse kroppsvekt-sammenligningene ikke helt nøyaktige fordi de ikke tar høyde for at musemetabolismer er raskere enn mennesker, sier Nedergaard til Newsweek.
Selv om funnene ikke lett oversettes til mennesker, gir de en potensiell forklaring på hvorfor alkohol virker skadelig i store mengder, men potensielt nyttig i små doser. Ved å bruke lysstoffstoffer som ble injisert i musens cerebrale ryggvæske (de tingene funnet å vaske søppel), sporet forskerne CSF gjennom hjernen. De fant at umiddelbart etter en enkelt lav dose med alkohol økte CSF-strømmen med 40 prosent. Middels og høye doser reduserte derimot strømmen av CSF med rundt 30 prosent. Nedgangen kan oppstå fordi høyere nivåer av alkohol midlertidig reduserer mengden blod hjertet beveger seg med hver pumpe, og blodstrømmen hjelper med å drive CSF-strømmen, skrev forskerne. [Inside the Brain: A Photo Journey Through Time]
For å teste effekten av kronisk alkoholforbruk ga forskerne musene lave eller middels doser alkohol i 30 dager i strekk. (De hoppet over høye doser, fordi disse nivåene drepte 40 prosent av musene i pilotstudier.)
24 timer etter den siste dosen av alkohol, viste mus som hadde fått lave doser alkohol 19 prosent forbedringer i glykematisk funksjon, eller hvor godt CSF skylte ut avfallet, over mus som hadde fått vanlig saltvann som kontroll. Mus som ble gitt middeldoser, så at deres glykfatiske funksjon gikk tilbake til det normale, men fikk ikke noe helseoppsving.
I atferdstester var mus som fikk kroniske lave doser alkohol like sannsynlig å utforske nye objekter som mus som fikk saltvann, fant forskerne. Mus som ble gitt middeldoser var imidlertid mindre interessert. Disse funnene antydet at lave mengder alkohol ikke skadet læring og hukommelse, men middels doser gjorde det. Mus som fikk lave doser alkohol, viste også mindre betennelse i hjernen enn mus som ikke ble utsatt for alkohol i det hele tatt.
Drikkevalg
Disse hjerneprosessene kan forklare hvorfor alkohol ser ut til å beskytte mot demens i små mengder, fordi det ser ut til å forbedre hjernens selvrensende system, skrev forskerne.
I den forstand gir funnene nye veier for forskning som kan bidra til å belyse hvorfor alkohol har de helseeffektene det gjør. Men en dyreundersøkelse er ikke nok til å endre menneskers helseanbefalinger - som allerede gir OK til litt sprit hver dag. I følge Department of Health and Human Services (HHS) og U.S.A. Department of Agriculture (UDSA) kostholdsretningslinjer for amerikanere, kan opptil en drink om dagen for kvinner og to drinker om dagen for menn være en del av et sunt kosthold.
Imidlertid advarer retningslinjene, mange blandede drikker og ølvarianter inneholder mer alkohol enn standarden som brukes i folkehelseforskning, så mengden faktisk drikke som tillates hver dag kan være skuffende liten.
Original artikkel på .