Jacob Hoover
0 
4887
1164
En natt utsikt
De store nordamerikanske ørkenene i det sørvestlige USA og Nord-Mexico er enorme tørre regioner der en svært mangfoldig bestand av planter, dyr og til og med mennesker har tilpasset seg regionens mangel på årlig nedbør. Men noen ganger i disse tørre landene møter grunnvannstabellen eller bryter gjennom overflaten og skaper unike øyer der livet ikke bare overlever, men trives.
Her vises en nattlig utsikt over et slikt sted kjent som Cottonwood Springs Oasis, som ligger i California i Joshua Tree National Monument.
Naturlige bassenger
Selv på kontinentets hotteste og tørreste sted - Death Valley nasjonalpark i Mohave-ørkenen - kan du finne naturlige vannbassenger i den avsidesliggende delen av parken kjent som Salina Valley Warm Springs. En gang var dette området dominert av salt- og boraksgruvearbeidere; men i dag er dette vanskelig tilgjengelige stedet den viktigste oasen i ørkenen, med høye palmer og menneskeskapte badekar som den som er vist her.
Botanikere forteller oss at over de nordamerikanske ørkenene er det bare 158 ørkenvifte-palmer - med Cottonwood og Salina Valley Springs som to av dem.
Fjernvannshull
En av Nord-Amerikas mest unike ørkenoaser kalles Quitobaquito Springs. Quitobaquito, (key-toe-bah-key-toe) ble beskrevet av en nasjonalparks forsker som en "økologisk singularitet, ettersom alt der står i skarp kontrast til dets omgivelser."
Her, i et av de mest avsidesliggende og tørreste områdene i Sonoran-ørkenen, omgir en frodig oase av trær og gress et lite tjern og gir livgivende vann for et stort utvalg av ørkener..
Vannkilde
I dag ligger Quitobaquito Springs nær det sørvestlige hjørnet av Organ Pipe Cactus National Monument, et biosfæreservat på 333 688 dekar som deler den internasjonale grensen til den meksikanske staten Sonora. Faktisk er Quitobaquito Springs bare 200 meter nord for den internasjonale grensen. Våren renner for å danne et lite, grunt tjern, som er den siste frittstående vannkilden i denne delen av Sonoran-ørkenen inntil Colorado-elven, omtrent 370 kilometer vest. Det antas å være den lengste strekningen av vannløst land i Nord-Amerikas ørkener. Selv i Death Valley er en drikkbar vannkilde aldri mer enn 32 km unna.
Ferskvann
Betydningen av navnet Quitobaquito går tapt i historien. Onomatologer, enkeltpersoner som studerer navn, mener Quitobaquito er en korrupsjon av de spanske og lokale innfødte O'odham-språkene med betydninger som spenner fra "liten vår" til "hus-ring vår."
Det som er kjent, er at indianere har brukt Quitobaquito som en kilde til ferskvann siden minst 11 000 f.Kr. Quitobaquito var også et kritisk vanningstopp langs El Camino del Diablo, ”djevelens motorvei,” for så tidlige spanske oppdagere som far Eusebio Francisco Kino, Melchor Díaz, far Francisco Tomás Garcés og Juan Bautista de Anza på 1600-, 1700- og 1800-tallet.
En original kilde
Kilden til ferskvann for Quitobaquito Springs er Rio Sonoyta akvifer, som deles i fellesskap av Mexico og USA. Vannet stammer fra en feil i granitt-gneis klippene i de nærliggende Quitobaquito-åsene og Agua Dulce-fjellene.
Overraskende ser det ut til å være liten eller ingen sammenheng mellom den månedlige gjennomsnittlige utslippet av vann fra Quitobaquito Springs og total månedlig nedbør, viser en rapport fra 1996 fra U.S. Geological Survey. Dette skulle indikere at det er, og har vært, i en århundre, en tilstrekkelig strøm av grunnvann. Hydrologer hevder at vannet fra Quitobaquito Springs er mindre enn 2000 år gammelt og sannsynligvis kommer fra lokale kilder.
Gamle kanaler
Denne geologiske feilen gjør det mulig å skyve det dype, underjordiske vannet opp gjennom en serie naturlige granittsprekker. En gang ved overflaten rant vannet langs naturlig skrånende grøfter som dannet små stående bassenger med ferskvann.
Fra midten av 1860-årene forandret en nybygger ved Quitobaquito Springs ved navn Andrew Dorsey dette systemet ved å bygge en jorddam og opprette et lite tjern. Deretter bygde han en serie vanningskanaler for å føre dette vannet til sine felt av granateple og fikentrær. Her vises en moderne, sementforet flytkanal fra Quitobaquito Springs.
Sjeldne arter
Over 270 arter av planter, over hundre fuglearter og utallige antall insektarter regner med Quitobaquito Springs som den eneste kilden til livgivende vann i dette enorme havet med uendelige ørkener. Dammens mest kjente beboere er Quitobaquito-valp, Cyprinodon macularius ememus, vist her.
Denne opptil 2-tommers lange (5 centimeter) fisken er lokalt kjent som Sonoyta-valpfisken og er en av de mest markante artene i slekten. De voksne er aggressive omnivorer som spiser mygglarver, små virvelløse dyr og til og med egne egg og unger. De har en unik evne til å leve i vann som er veldig varmt (oppover til 113 grader Fahrenheit, eller 45 grader Celsius), veldig konsentrert med salt (dobbelt så mye sjøvann) og lavt i oppløst oksygenkonsentrasjon. Quitobaquito valpefisk lever bare i dammen ved Quitobaquito Springs og regnes som en truet art.
Innfødte dyr og planter
Utrolig nok er den lille Quitobaquito Springs også hjemstedet til flere andre arter av unike og truede dyr og planter. Sonoyta gjørme skilpadde, Kinosternon sonoriense longifemorale, hvis unge er vist her, finnes nå bare naturlig i USA i dette sjeldne ørken-oase-miljøet. Disse små krypdyrene, med sine føttebunn og medfødte svømming, har utviklet seg på et av de tørreste stedene i Nord-Amerika.
Quitobaquito Springs er også det eneste naturlige habitatet i USA for Quitobaquito-sneglen med svart pepper-kornstørrelse, Tryonia quitobaquitae og ørkenen kapperplante, Atamisquea emarginata.
Gjør det hjem
forklarer hvorfor dette området har det høyeste antallet fuglearter som finnes i Sonoran-ørkenen. Det er dokumentert 73 fuglearter som krever åpent vann og / eller myrland. Noen 21 arter av ender og gjess, fire arter av fugl (en ferskvannsdykkende fugl), syv arter av hegre og egret, 19 arter av "strandfugler" og ni måker som tilbringer tid i og rundt dammen ved Quitobaquito Springs.
Vist her, en flokk amerikanske avoketter, Recurvirostra americana, fly over Quitobaquito-dammen.
Lokalt handelssystem
Den forhistoriske handelsveien - kjent som Old Salt Trail - går forbi Quitobaquito Springs. Indianere brukte denne ruten i århundrer da de gikk forbi oasen på jakt etter obsidianer, skjell og salt fra de store saltbedene som ble funnet i Sonora, Mexico. Både Hia C-ed O'odham og Tohono O'odham-folket i dag hevder oasen som en del av deres historiske hjemland. Den tidligere nevnte Andrew Dorsey åpnet til og med en butikk i nærheten av fjærene og opprettet et system med handelsmynter, som den vist her, for lokalbefolkningen å bruke.
I 1957 solgte Jim Orosco, medlem av Hia C-ed O'odham-stammen, alt av sitt resterende private land ved Quitobaquito til National Park Service for $ 13 000, og avsluttet familiens eierskap til det landet, som hadde begynt i 1887.
- 1
- 2
Gjeldende side: Side 1
Neste side Side 2